Hjem   Folk   Ravald


Litt om Ingeborg Knutsdatter, ca. 1735 - 1800, litt om hennes far Knut Bentsen Hjelvik og et sagn om futen Iver Andersen.

Publisert: 18.08.2012

Oppdatert: 11.11.2012


Ingeborg Knutsdatter døde 07 Jun 1800 i Trondheim, og hun ble gravlagt 12 Jun 1800 fra Domkirken. Ingeborg døde av feber i en alder av 65 år, som tjenestepike hos de to ugifte tvillingssøstrene Maria og Margaretha Tvedt i Vestre gate 20 (Erling Skakkes gate i dag). Vi ser at Ingeborg er feilført som Olsdatter, men innføringen har heldigvis med merknaden "hos Tved" slik at hun ikke bare forsvinner i mengden. Den oppgitte alderen på 65 år tilsier at hun er født om lag 1735.

Utgangspunktet for denne fremstillingen er fordringer i boet etter henne, innlevert av Amund Amundsen Kleve og Knut Stephensen Moldegjerdet behandlet i Bytinget på Molde 01 Des 1801. Der ble det utstedt en skifteveiledning som ble fulgt opp av Tingretten i Trondheim, da den behandlet skiftet etter Ingeborg Knutsdatter den 18 Des 1800. Da hadde "Skiftegribbene" allerede avholdt dødsboauksjon i regi av boets inkassator bokhandler Hans Nissen. Auksjonen innbragte 77 riksdaler, 2 ort og 21 skilling - ikke verst etter en tjenestepike. Selve auksjonsforretningen var nok en svært så arbeidskrevende affære, for drøye 11 rd av boet gikk til nevnte Nissen (mer enn det dobbelte av det som Amund Kleve fikk via sin kone). Søstrene Tvedt hadde forestått begravelsen og fikk litt over 3 rd for å dekke sine faktiske utlegg. Videre tilkom vanlige utgifter ved en skiftebehandling, men det er verdt å bemerke at mer enn 7 rd gikk til "Dødbogen". Etter fratrekk av alle utgifter i boet, var det 54 rd, 2 ort og 19 skilling igjen til delingen (etter et påslag av "3% revisjonskont." - hele 18 skilling i tillegg der).

I skifteinnspillet fremsatt av Amund Kleve og Knut Stephensen, fremkommer det at Ingeborg Knutsdatter hadde to søsken - broren Ludvig og søsteren Susanna. Begge avdøde, men med barn som fikk arv etter Ingeborg. Ingen andre levende søsken, eller søsken med etterkommere som kunne ha krav på arv - så sant vi velger å stole på de tre edsvorne vitnene som ble ført i sakens anledning. Vi bør vel merke oss at retten fant det påkrevet å gjøre nettopp disse vitnene oppmerksomme på alvoret i det å begå mened. Hvorfor akkurat disse tre karene var relevante vitner fremkommer ikke av rettsdokumentene, ut over det faktum at Talberg og Hjelvik er "nabogårder".

Så til påstanden i dette notatets tittel: Hvordan vet vi at Ingeborg og hennes to søsken Ludvig og Susanna, er barn etter Knut Bentsen og Helle Jonsdatter Hjelvik? Vel, la oss begynne med ekstraskatten og manntallet for Molde i 1764. I Schultzhagen finner vi ekteparet Knud Bendtsen og Helle Jonsdatter, og vegg i vegg Ludvig Knudsen og kona Catharine Friderichsdatter. Dette må være far og sønn, for navnekombinasjonen Knut - Bent - Ludvig er høyst uvanlig. Dessuten var kona Helle Jonsdatter fortsatt i live ser vi.

I kirkeboka for med Veøy 1721-64, side 9, står forlovelsen til Knut og Helle: 1721, Den 28 Aug: Trolovet Soldat Knud Bentzøn Jelvigen, Helle Joensdatter. De må være viet ca 1722, (uten at jeg har funnet vielsen innført), for i 1723 kommer første barnet (samme lenke, side 39): 1723, Den 7de Octob: døbt i Vedøe kkr Knud Bentsøns S: Bent. Susc: Megtild Vedøe, Ragnil Vestad, Eric Romdalvig, Anders Schovig, Knud Vestad. Basert på skiftet etter Ingeborg kan vi fastslå at denne sønnen er død, uten etterkommere, før 1800.

I samme kirkebok (Veøy side 107), står dåpen til sønnen Ludvik: 1729, Løverdagen d 20 Aug: holdt jeg Tieniste i Bulsøe=kike! Dmic: Com: i Molde=kirke, Døbt Knud Bentzøns Barn, Ludvig, fadder, Jacob Olsøns Qde, Susanna Pedersd: Lars Feldbereder, Nils Smed. Predichen same dag i Hospitals=kirke, aftensang.-". Da spørs det om ikke Knut Bentsen hadde tatt med seg familien og flyttet til Molde, både siden dåpen var i bykirka og fordi fadderne var moldefolk. En detalj bare, "Dmic: com:" må da bli 21 Aug 1729.

Etter denne dåpen er jeg i tvil om det kan være flere innføringer i Veøy på denne familien. Det er dessverre to andre Knuter i Hjelvika, så dette er litt vanskelig - f.eks. så er det en Knut Hjelvik som døper datteren Ingeborg i 1730 (Veøy mini side 114), der også en Knut Hjelvik er blant fadderne! Denne Ingeborg er nok født litt tidlig for å være 65 år i 1800, men det er ikke helt umulig. Mer sannsynlig er det nok at denne Ingeborg gifter seg i 1753 (Veøy mini side 376) med "forrige skolemester" Erik Lassesen Kormeset (og slik sett ikke forble en "pike" resten av livet).

Det ble døpt ei Ingeborg i 1737 (for så vidt nær nok til vår Ingeborg av 1735), som datter av Knud Bentzøn på Molde, men dette er nok feil Knut. Det var nemlig en Knut Bentsen som forlovet seg med Mali Jakobsdatter i 1734 (Veøy side 142), og det er nok dette paret som døpte datteren Helena i 1735 (Veøy side 152) og nevnte Ingeborg i 1737 (Veøy side 176). Det bør understrekes at Helle Jonsdatter, Knut Bentsen Hjelviks kone, altså var i live i 1764 og fortsatt gift med samme Knut. Da er det uaktuelt å koble Mali Jakobsdatter inn som noen kone nummer to for vår Knut B. Hjelvik.

Det ble faktisk døpt ei Susanne i Veøy kirke på den alminnelige bededagen i 1732 (Veøy side 127) som datter av "Knud Øgaarden", med fadderne "Mette Restad, Marthe Talset, Aschield Bache og Corporal Grøn". Om dette er "vår" Susanne, så forutsetter det at Knut hadde dratt over fjorden igjen, og rundet Haubukkhauen (Nakken) og slått seg ned på en av nabogårdene til Hjelvik - altså Ødegård. På neste side i kirkeboka er det forlovelse mellom "Knud Knudsen Ødegaard, Ingeborg Søfrensd:", med samme Askild som forlover, men det er neppe forrige Knut siden de nidkjære kirkemennene ikke har anført noe om uægte barn på Susanne, ei heller er det ført noen publ: absol: på Knut Ødegård. Dette Ødegård-sporet blir stående uavklart inntil videre.


En liten merknad om Knut Bentsen Hjelvik (f.ca.1697 - d.e.1764) sitt opphav. Under folketellingen FT-1701 finner vi Bent som en av brukerne i Hjelvika, 50 år gammel, med sønnene: Iver på 7 år, Jon på 6 år og vår Knut på 4 år. Det er ikke oppgitt farsnavn på Bent ved folketellingen i 1701. I Veøy i fortid og nutid, bind II (O. Olafsen) på side 395, under Hjelvik bruk nr 9 Bentgarden, står følgende: "Bruket har faat sit navn efter en mand ved navn Bent Iversen, bruker i 1695, som sagnet vilde gjøre til søn av fogden Iver Andersen paa grund av farsnavnet". Et sagn angående Bent sin herkomst, men altså ikke nødvendigvis en sannhet.

Historien om "Bentgarden" starter trolig i 1691. Vi ser av Fogderegnskapene for årene 1687 - 90 at i Hjelvika er det to brukere som betaler matrikkelskatt. Det er Peder Pedersen som betaler 1 rd 1 ort 4 s for sitt bruk, og Iver Hansen som betaler 2 ort 16 s for sitt bruk. Resten er ført på Morten Schultz som bruker for 3 rd 2 ort 12 s. Hjelvika eies hovedsaklig av Morten Schultz (5 vog 20 mark), mens noe deles mellom Veøy kirke (1/2 vog) og Veøy prestebol (1 pund). Så, i Fogderegnskapet for 1691, er fortsatt Peder og Iver brukere, men nå har Morten Schultz seksjonert det meste* av delen han brukte tidligere i fire like store nye bruk. Disse fire har brukerne Mads Sørensen, Jacob, Johan Andersen og "Bernt Jonsøn", som alle skatter 2 ort og 21 skilling.

Bent er fortsatt en av brukerne i Hjelvika i 1692 da han utlegges med 5 ort og 10 skilling i skatt (Tingboka 1690-93, s.60b). Året etter kommer det patronym på ham i en besynderlig innføring i Tingprotokollen 1690-93, (samme lenke) side 69a, fra tinget for Volds otting av 30 Jan 1693 holdt på gården Skeie: "Monsr. Tomes Larssøn indstefnt Berndt Joenssøn øfre Hofde, nu i Jelvigen boende, at betahle 12 rdr hand forbegangne Lejermaal med Ingeborg Pedersdatter Ao 1673 d: 12 decembr: af forige Sorenskriver Hans Lauritzen tilfunden at betale. Berndt møtte, foregaf, dend siide, at have verret Soldat oc sin straf, af hans da verende Capitain Beverlos at have udstenden; for hvilken aarsag, oc hans fattige tilstand skyld, hand denne sin Brøde afsonet udi retten at betale - 2 Rdr sige Toe Rdr."

Tenke seg til at de valgte å trekke fram en 20 år gammel sak på denne måten. Det var neppe motivert av å få etterbetalt barnebidrag til Ingeborg Pedersdatter. Uansett, her får vi vite at Bernt er en Jonsønn, og at han holdt til på Øverhovde i 1673. Jeg har ikke funnet ham i manntallene av 1664-65, da han burde vært en 14-15 år gammel. Det jeg ser er at på Skeie er Bent/Bernt-navnet representert både i skattemanntallet av 1647 og i manntallene av 1664, 1665 (fogden) og 1666. Vi ser at på Skeie der er det også en Knut Berntsen, som et apropos til navnetradisjon. Det er vel ikke helt umulig at vår Bent Jonsen kom fra Skeie, men var tjenestekar på "nabogården" Øverhovde ved leiermålet i 1673. Det er ikke godt å vite.

I tingprotokollen for 1700-1705, side 51a, er Berndt Joensøn Jeldvigen en av de åtte edsvorne lagrettemennene under vårtinget for Volds otting holdt på Bø den 28 Jan 1702.

Bent har også patronymet Jonsen i skiftet av 10 Mai 1719: "Ao 1719 d: 10 Maii Blev arveskiftit for Rettit efter dend Sl: mand Bent Jonssen Jelvigen udi Woldtz Otting imellem hans efterlevende Børn Nafnl: Iver, Knud, Anders og øngste Iver Bentsønner. Item Ingeborg, Marit og Anne Bentzdatter paa den anden Side. Til formynder for yngste Iver og Marit** bliver Arildt Iversen Stensaaen, for Anders saa vel som for Engebor og Maritte Bentzdøttre bliver Broderen, Elste Iver Bentss: og blev da Boens formue forevist Registerit vurderit og delt som følger." Boet var kun skyldig 1 rd, 1 ort og 14 skilling i skatt, så da ble det verdier vurdert til drøye 55 rd å fordele på søskenflokken.

Både den svært unge Bent, nybyggeren Bent, lagrettsmannen Bent og den avdøde Bent kalles en Jonsønn. Dette utelukker ikke at han kan være en Iversønn slik det fortelles i sagnet som O. Olafsen bibringer i Veøyboka. Bents mor kan ha blitt gift med en Jon, som kan ha lyst ham til sitt barn å være. Jeg undrer meg likevel på begrunnelsen som Olafsen gir for opphavet til sagnet: Bents patronym. Hvor har Olafsen funnet Bent Iversen i kildene? Har han bare konkludert ut fra oppsettet i FT-1701 som altså hadde Iver som eldste sønn (oppkalt etter fars far), så Jon som nest eldste? Denne sønnen Jon må altså være død før 1719 iflg. skiftet, og forsvinner dermed ute av folks minne (og sagn) også. Det kan vel tenkes flere forklaringer på sønnenes navn: 1) Skrivekaren i manntallet kan ha rotet det til, og byttet om på Iver og Jon, 2) Bent kan ha giftet seg med enka etter en Iver og fulgt reglene for oppattkalling og gitt første sønn avdødes navn, 3) Bents kone kunne være ei Iversdatter som satt på gården da de giftet seg, slik at Bent valgte å gjøre stas på svigerfar. Uansett, det vi merker oss er at Arild Iversen Stenså er formynder i skiftet etter Bent. Er Arild hans svoger, og bror til Bents avdøde kone? I så fall var hun ei Iversdatter. Dette blir ren gjetting og vi får bare la det stå åpent inntil vi finner noe håndfast i kildene.

Jeg har ikke noe behov for å tukle med gamle sagn inne i Volds otting, men enn så lenge velger jeg likevel å betrakte denne karen som: Bent Jonsen Hjelvik, f.ca. 1651 - d. 1719.


  *) De fire seksjonene skatter samlet 2 rd 3 ort 12 s. Altså 1 rd mindre enn det Morten Schultz betalte tidligere.
**) Skifteskriveren oppgir datteren Marit to ganger, men nevner ikke yngstedatteren Anne.



Takk til Osvald Rydjord, Sandefjord, for dåpsinnføringen på Ludvig Knutsen, og for forslaget til dåp av Susanne Knutsdatter på Ødegård i Vold i 1732.








Fremstillingen kan bli oppdatert (se slik dato helt øverst). Dersom noen har kommentarer eller relevante opplysninger, så mottas disse med takk. Alle opplysninger er lest, tolket og videreformidlet etter beste evne, med alle mulige forbehold om feil. Det påhviler den enkelte et ansvar om å kvalitetsikre all informasjon som er gitt i denne fremstillingen, dersom den blir benyttet eller videreformidlet.

Publisert av R.M. Istad, Bø i Telemark Innspill? Ta kontakt!