Knut Lassesen på Ytter Romuld*

På det alminnelige høste- og sagetinget 18 Okt 1689 holdt på gården Inderberg i Fanne otting, blir Knud Lassesen Ytter Romel utlagt med 3 ort og 16 skilling i resterende skatter og Ledding. Han er på gården i skattelista for 1688 også, men da uten patronym. Så på Istad, ved tinget 06 Okt 1691, ble Knud Lassesen Rømmol oppnevnt til lagrettsmann for Fanne otting. Under det alminnelige høst- og vårtinget for Fanne otting avholdt på Molde 18 Jan 1693 (i Kristen Paulsens hus) var "Knud Rømoll" (fortsatt) en av de 8 edsvorne lagrettsmedlemmene.

Ved folketellingen i 1701 (iflg Bolsøyboka), finner vi fortsatt Knut (Lassesen) på Ytter Romuld. Han er 54 år, dvs. født ca 1647, og er oppført med sønnene: Lasse på 10 år, Ole på 8 år, Søren på 4 år og Knut på 1 år. Knut Lassesen er muligens gift med Ingeborg Olsdatter. Dette siste er bare en gjetning basert på oppattkalling av eldstedatteren til sønnene Lasse og Ole, se nedenfor, sammen med det at Ole altså er parets andre sønn.

Knut Lassesen er ikke nevnt på Romuld ved Matrikkelen i 1723, og det er kona hans som nevnt under parykkskatten (se nedenfor) i 1711. Dette betyr nok at Knut døde før 1711, men det ser ikke ut til å være skifte etter ham.
Det er ikke nevnt noen Knut Lassesen under Ytter Romuld i de tre manntallene 1664-65-66. Det er faktisk vanskelig å finne noen kandidat på gårdene i området, men disse listene er nok ikke komplette. Den som melder seg er en tjenestedreng Knud Lassesen på 16 år (dvs. f.ca.1648) under Gujord både i 1664 hos Sognepresten og i 1665 hos Fogden. Samtidig på Berg i Øverbygden, nabogården til Gujord, finner vi en bruker Lasse Raffuildsen på 54 år og sønnen Raffuild Lassesen på 13 år. Nå var Lasse såpass vanlig navn i området på den tiden, se f.eks. vurderingsmannen to avsnitt lenger ned, at vi bare lar dette henge i luften inntil videre.

I følge Fogderegnskapet for Romsdal av 1636-37 (se bilde 3) får Sjur Olsen bøkselseddel på Ytter Romuld etter sin far Ole: "Siffuer Olsøn yter Rømmell aff 1 vough fisch Landschyld i forbte: yter Rømmell som Olluf ibid: for hans oplod. Gaff i Biugsell Penge 1 dlr." Samme Siffuer Ols. på 60 år, med Anders Siffuersen på 12 år og Niels Siffuersen på 22 år er på Ytter Rømeld i 1664, og iflg Bolsøyboka er Siur Olsenn bruker der også i 1669. Hvor det blir av Sjursønnene er ikke kjent, men Knut Lassesen gifter seg med Anne Sjursdatter Romuld omkring 1685, og får to barn med henne:

1. Ingrid Knutsdatter Romuld, ca. 1686 -
2. Ole Knutsen Romuld, ca. 1688 - d.f. 1701

Vi kan nemlig lese følgende i Sakefallsregnskapet for Romsdals fogderi, Høsttinget 1685 for Fanne otting. "Knud Lasses: Rømold var Citeret for hand for tiiden haver hafft Sammenleje med sin feste quinde Anne Siversdatter ibid:, effter Forordningen tildømbt at bøde = 9 ort." Boten på 2 riksdaler og 1 ort ble ilagt for et barn som var født utenfor ekteskap, muligens gjaldt dette da Ingeborg. Vi ser at foreldrene fortsatt bare var forlovet under denne nevnte straffesaken på høsttinget i 1685.

Sønnen Ole Knutsen dør trolig som barn siden han ikke er nevnt ved FT-1701 der han skulle vært ca.12 år. Det er litt pussig at han får navnet Ole. Kan det være at Anne var enke på Romuld, og at første sønn i neste ekteskap kalles opp etter forrige ektemann? Det kan ikke utelukkes, men det er lite sannsynlig. For i 1685 er det fortsatt Siver Yter Rømold (ingen Ole som kan være gift med Anne) som betaler Ledingskatt til Kongen for gårder og gårdparter. Siver må ut med 2 tønner havre og 3 merker smør i denne skatten. Hvordan det går med datteren Ingrid er også noe usikkert, men et forslag er satt opp nedenfor. Der føder hun siste barnet i 1728 og da kan hun i så fall ikke være født mye tidligere enn antydet her.

Knut Lassesen gifter seg på nytt ca 1690 med Ingeborg (muligens Olsdatter) og får altså de nevnte sønnene:

3. Lasse Knutsen Romuld, ca. 1691 - 1760.
4. Ole Knutsen Romuld Asphol, ca. 1693 - ca 1745
5. Søren Knutsen Romuld Eidsbøen, ca 1697 -
6. Knut Knutsen Romuld Gussiås, ca 1700 - 1778

Romuldgardene, Romuldåsen og Kleive kirke
Tre av Kleivegardene 1: Tamburgarden, 2: Andersgarden og 3: Davegarden
(Nilsgarden er like utenfor bildet, til venstre for 2 og 3)
Det nå lengst forsvunne huset på Flaten (Flatå) er merket 4, like bak kirka.
Originalbildet (Widerøe) er på Romsdalsmuseets fotosamling, og er datert 1962.

---

1 - Ingrid Knutsdatter Romuld, ca. 1687 - 1764

Det er vanskelig å følge kvinnenes skjebner på denne tiden. De nevnes ikke ved navn i manntall/folketellinger, og sjelden ved dåpsinnføringer i den grad det finnes kirkebøker, og rett som det er nevnes de bare som sin manns "hustru" ved dødsinnføringer. Unntaket er om de får barn utenom ekteskap ("uægte barn"), noe som var straffbart og førte dem med navns nevnelse inn i straffeprotokollene.

Det er mest bare gjetninger å komme med på Ingrid, dog basert på noen observasjoner i primærkildene. Ingrid Knutsdatter ble trolig gift på Istad, for det er ei Ingeri Istad som er fadder ved dåpen til Knut Lassesen Romuld i januar 1721. Det mest sannsynlige er at hun var gift med Erik Andersen Istad (ca.1692-1730). Det ser ut som om Ingrid Knutsdatter og Erik Andersen Istad fikk barna:

1. Anders Eriksen Istad, f.1722 -
   Døpt i Kleive kirke den 15 Feb 1722: "Anno 1722. E. Leganger. Februarius. Dmic: Esto Mihi. - udi Cleve kirke. Confirmerede efterskrevne hiemedøbte Børns daab. Erich Iistas Søn N: Anders. Faddere: Ioen HøestachLie, Ole Asphol, Anders Braset, Giertrud Ista, Mali Houen."
   Anders giftet seg med Marit Sivertsdatter (ca.1715-1815), og bosatte seg på Solli. De to fikk barna: Ingrid f.ca.1749, Erik f.ca.1750-1815, Sivert f.ca.1751, Ole f.ca.1752, Knut f.ca.1756 og Christen f.ca.1759.
   Under ekstraskatten i 1762 bor Anders og Marit på Solli, der datteren Ingrid er eneste barn over 12 år. De har også ei Guri boende hos seg som er blind og sengeliggende. Dette er nok den samme som iflg Bolsøy kirkebok gravlegges 10 Apr 1763: "Dome: Qvasimod: kastet jord paa Guri OlsD: Soellien", uten alder dessverre.
   Det er noen detaljer som kan være verdt å nevne når det gjelder den ene sønnen Ole Andersen. Det ser ikke ut til å være konfirmasjonsoppføring på ham i kirkeboka for Bolsøy, så alderen hans følger fra FT-1801 der han er (ca) 50 år gammel og husmannn under "Sten Lille" (dvs. Aspelund). Han giftet seg med Marit Jensdatter Roaldset den 29 Okt 1775, og havnet inne på Aspelunda noen år senere for ved førstesønnens dåp (kalt Søren pussig nok, død etter kun 6 uker) i 1778 så kalles han Ole Andersen Sollien. Ved anndresønnens dåp (Anders) den 02 Okt 1779 står følgende i Bolsøy kirkebok: "Døbt et barn N: Anders. P: Ole Øyen. M: Marith. Fad: Anders Soellien, Christen ibid:, Marith Soellien, Kirsti Roalset, Gyri Aspelund". Bolsøyboka del 2, side 702-703, kan fortelle at gården Aspelund slik vi kjenner den i dag, tidligere har omfattet den vestlige delen Lille Sten(-løs) og den østre delen Øyen ved utløpet av Storelva/Gussiåselva i Osvatnet. Allerede under Matrikkelen av 1723 var Øyen øde, men i 1779 er altså Ole Andersen og Marit på plassen og det var de som nevnt også i 1801.
   Anders Eriksen og Marit Sivertsdatter har havnet på Botterli, nabogarden i øst, under FT-1801. De bor på vilkår av gården - hva nå det måtte bety i dette tilfellet. Anders er oppført med 82 år, men han er egentlig bare 79, mens Marit er 85 år.
   Marit dør på Solli 100 år og 65 dager gammel, og gravlegges i Kleivekirka den 09 Mai 1815. Samme dag gravlegges også hennes sønn Erik Solli, 67 år gammel.
   Dødmelding på Anders Eriksen ser det ut til å være dårligere med, og skifte er det heller ikke funnet hverken etter ham eller Marit.
   
   
2. Karen Eriksdatter Istad, f.1723 - 1772
   Døpt i Kleive kirke den 05 Des 1723: "Anno 1723. November, December! H. O: Friis. Dmic: 2d: Adv: - i Cleve kkr. Døbt, Erich Istas D: N: Karen!" (Ingen faddere angitt.)
   Det er lite å finne om denne Karen, bortsett fra at hun stile som fadder. Hun dør forholdsvis ung i 1772, og følgende dødmelding er gjort på henne i Bolsøy kirkebok: "1772, d 26 Febr: Begravet Caren Erichs Datt: Istad, aar 49". Det står altså ikke "pige" i betydningen ugift på henne, men det er rimeligvis ikke funnet vielse på henne, og heller ikke barn.
   
   
3. Anne Eriksdatter Istad, f.1726 - 1761
   Døpt i Kleive kirke mandag 08 Apr 1726: "Anno 1726. Februar: Martius. H: O. Friis. Dmic: Judica. Mandagen derefter - i Cleve kirke! Døbt - Erich Anderssøn Iistas D: - Anne!" (Ingen faddere angitt.)
   Anne giftet seg med Jens Pedersen Dyrli (1716-1783) i Kleivekirka 23 Nov 1751. Dette kan vil lese på side 60 i Tingvoll kirkebok for Øre kirke, som en del av innføringen for dåpen den 11 Aug 1753 på sønnen Ole: "1753, Dom: XI p: Trinit: Udi Kleve kirke af hr Vingaar Døbt Jens Dyrliens og Ane ErichsDrs (som blev Copul paa Klæve Dom: 23 a Trinit: 1751) Deris Søn Ole født d 11 aug:, Test: Ole Siursen Iistad, Mons Pedersen Aspeholen, Anders Eriksen Solien i Klæve Sogn og hans hustrue, Knud Eriksen Iistads Qvinde attest H. Wiingaard junior." Fadderne er altså Annes stefar Ole, hennes storebror Anders og kona Marit, broren Knut sin kone og så er det Jens sin bror i Aspholen.
   Anne og Jens fikk barna: Ole f.1752, Kari 1753-1772, Erik f.1754, Kari f.ca.1755-1772, Inger 1757-1763, Kari 1759-1759 og Maren f.1761. Det er dåpsinnføringer i kirkeboka for Tingvoll/Øre med unntak av nest yngste Kari og Ingrid. Nest yngste Kari er nevnt 5 år gammel i skiftet etter moren (se nedenfor), er konfirmert i 1771 og dødmeldt 17 år gammel i 1772. For Ingrid det kun morens introduksjon nyttårsdagen 1758 i Øre kirke som tilsier at hun er født seint i 1757. At det må være Ingrid/Inger følger av skiftet etter Anne holdt på gården Dyrlien den 24 Nov 1761, mellom enkemannen Jens og deres 5 felles barn: Ole 8 år, Erik 7 år, Kari 5 år, Inger 3 år og Maren 7 mnd. Enkemannens broder Mogens Pedersen Aspohlen ble formynder for sønnen Ole. Moderbroderen Knud Erichsen Istad i Romsdalen ble formynder for Erik, Knud Halvorsen Duaas for Karen (ikke Kari), Tosten Sandnesset for Ingri (ikke Inger), mens faren stilte for Maren. NB! Eldste Kari er ikke nevnt i skiftet etter moren (burde være ca 7 år, og Erik 6 år - ikke 7), men er dødmeldt i april 1772 18 år gammel (egentlig 19) kun et par måneder etter den yngre søsteren med samme navn.
   Jens sine 3 barn fra første ekteskap med Karen Amundsdatter trekkes også inn i skifteforretingen: Anne (1746-1763), Eli (f.1747) og Peder (1749-1834). Karen Amundsdatter døde i 1751, og ble gravlagt i Ørekirka andre påskedag (12 Apr 1751). Av øvrige kreditorer i boet finner vi: Peder Arnesen Heggem, Marit Solli, Christen Qvislien(?), Mons Asphol, Knut Duås, Ole Nilsen Skei, Knut Bratset, Einer Pedersen Duås (vurderingsmann).
   Jens Pedersen gifter seg igjen med "pigen" Anne Haftorsdatter Vulvig i Ørekirka 10 Okt 1762. Forlovelsen var samme sted den 10 Jul 1762 med Isak Haftorsen Heggem og Elling Meinset som forlovere. Jens døde i 1783 og følgende innføring finnes i kirkeboka for Tingvold (s.99): "Marti: 23. Tredie Søndag i faste. Same dag prediken paa Øre. Jordet 3. Jon Pedersen Dyrlien døde den 17de Martii ætat 71." Alderen her er 4 år for høy, siden Jens Pedersen ble født på Fostervold i 1716. Dåpen hans finner vi i kirkeboka for Øre den 28 Jun 1716: "Dom. 3. p. Trinit. Bapt. Peder Fostrvolds barn nom. Jens. Faddr. Christopher Lien, Povel Jørgens Knudsæt, Christen Svendsen (uleselig) Ole Larsseter, (uleselig) Heggems, Marit Olsd. Larsseter."
   
   
4. Knud Eriksen Istad, f.1728 - d.1798
   Døpt i Kleive kirke den 11 Apr 1728: "Anno 1728. E P L: Martius, Aprilis! Dmic: 2d p: Paschat: i Cleve kirke Døbt Erich Iistads Søn N: Knud. Faddere: Anders Iista, Knud Rømvold, Anna Rømvold, Berthe Aspholen!"
   Knut gifter seg med Marit Eriksdatter, f.ca.1716-1794, og bosetter seg på Durmålshaug inne i Osmarka.
   I 1756 er Ellef Durmålshoug fadder for en av Anders Olsen Forstervolds tvillinger, så Knut og Marit havner nok der noen år senere - trolig en gang i årene 1772-1774. Dette er basert på at det første sporet etter familien i kirkeboka for Tingvoll er i 1775 når datteren Ingrid Knutsdatter Durmålshaug konfirmeres 17 år gammel. I den andre enden av tidlinja kan vi merke oss at enken Marit Durmålshaug er fadder for den ene av Iver Andersen Fostervolds tvillinger ved dåpen i Ørekirka den 05 Okt 1771.
   Alle Knut og Marits barn er nok født i Istadbygda og da trolig døbt i Kleivekirka (der kirkeboka mangler frem til 1759). De tre eldste barna var Erik f.ca.1757-d.1816, Ingeborg f.ca.1758-d.1799 og Arnt f.ca.1759-d.1831. De eldste barnas alder er basert på konfirmasjonsmeldingene i Tingvoll kirkebok: Ingrid er altså (ca) 17 år i 1775, Erik er (ca) 19 år i 1776 og Arnt er konfirmert i 1778 samtidig med søsteren Eli - uten alder er oppgitt på noen av dem. Dersom Arnt også er ca 19 år ved sin konfirmasjon (som Erik), så er han født ca 1759.
   Den 01 Feb 1761 døper de datteren Eli (f.1761-d.1834) i Kleivekirka, og da kaller foreldrene seg fortsatt for Istad. Fadderne for Eli var: Ole Istad, Jon Stenløs, Knut Istad, Berit Istadsagen, Ingeborg Ødegård og Guri Solli.
   I ekstraskattemanntallet av 1762 står det under Istad først "Knud E: og hustrue", så "Ole og hustrue" og til slutt "Knud R: og hustrue". I samme manntallet fremgår det at Knut Eriksen og kona Marit har tjenestepiken Kirsti, og boende hos seg har de også Ole Sjursen, kona Ingrid Knutsdatter og en datter av dem. Dette er altså Knuts stefar, Knuts mor og hans søster (trolig Karen, se pkt ii ovenfor).
   Datteren Marit er også født på Istad, og døbt i Kleivekirka den 09 Nov 1766: "Dome: xxiv: p: Fest: Trinit: Døbt et barn N: Marith. P: Knud Erichsen Istad M: Marith. Fad: Ole Siursen Istad, Anders Sollien, Ole Olsen Istad, Mette Brasæt, Kirsti Istad, Caren Istad.".
   Knuts kone dør i 1794. Vi leser i kirkeboka for Tingvoll (på s.269) følgende innføring dette året: "Tingvold hovedsogn 1794, Fastelavens Søndag Ktieneste p Tingvold af Pr: Budde. Jordet Knut Duermaal Haugs kone Marit Ericsd: ætat 78."
   Knut Eriksen tar kvelden fire år senere, og vi leser i den påfølgende kirkeboka (s.73): "Tingvold Sogn 1798, 8de Sdg Eftf: Trinits af Hr Grip. Begravet 1. Enkemand Knud Erichsøn Dyrmolhaug, død d 24de Juli gl 72 Aar."
   
   

Om denne gjetning skal holde, så må Ingrid Knutsdatter være enke når hun tredje dag jul 1731 forlover seg med soldaten Ole Sjursen (ca. 1696-1771): "1731, December, Dmic: inter Nat: i Cleve kirke af Hr Barloug; Trolovedt Soldat Ole Siursen, Ingerie Knudsdatter Iistad!" De to gifter seg i Kleive kirke den 06 Jul 1732. Dette passer tidsmessig bra med at Erik Andersen Istad dør sommeren 1730, og gravlegges 38 år gammel i Kleivekirka den 06 Aug 1730. Et evt. skifte etter ham er i mangelperioden 1730-40 dessverre. Det er ikke funnet barn etter Ole og Ingrid, noe som tyder på at hun er blitt for gammel til slikt, og noe som stemmer i forhold til anslått fødselsår på henne.

Det fremgår i skiftet etter Ole Knutsen Asphol at Ole Sjursen Istad er en av formynderne. Det skyldes trolig at han er gift med avdødes søster. Ingrid Knutsdatter dør i 1764. Det står ikke alder på henne i dødsinnføringen, bare at Ole Sjursen Istads hustru ble gravlagt den 20 Apr 1764.

2 - Ole Knutsen Romuld, ca. 1688 - d.f.1701

Ole må trolig dø allerede som barn i og med at han, som er minst 12 år gammel, ikke blir nevnt blant mennene på Ytter Romuld under folketellingen i 1701. Dessuten er er det heller ikke han som blir neste bruker etter faren Knut, det er det den yngre halvbroren Lasse Knutsen som blir.

3 - Lasse Knutsen Romuld, ca. 1691 - 1760

Lasse er 10 år ved FT-1701 og er da født ca. 1691. Det er altså eldste gjenlevende sønn Lasse Knudsen som tar over på Ytter Romuld. Tingboka for 1711-14 kan på side 135b fortelle fra Sommertinget for Fanne otting holdt på Nøristad 13 jul 1713: "Publicerit Lasse Knudsens bøxel seddel paa 1 vog fiskesleye udi den Gaard yttre Rommold udgifuen af ærværdig Hr: Thomas von Vesten. Dat: Kleive d. 18 Febr: 1713". Han klatrer raskt i anseelse for allerede under tinget holdt på Nedre Brogstad 01 Feb 1716 (tingboka s.46b) oppnevnes han som "Laug Rettes Mand" i Fanne for 1717.
Lasse har trolig giftet seg i 1717-18 med ei Anne Olsdatter. Både mor til Lasse og til Anne har nok hatt navnet Ingeborg, siden begge de to eldste døtrene døpes Ingeborg. Den eldste datteren Ingeborg er ikke dåpsført i Veøy mini 1721-63, så hun er nok født ca 1718-19. Dåpsinnføringene på Lasses øvrige barn finner vi i nevnte kirkebok.

Lasse Knutsen Romuld har følgende barn med Anne Olsdatter:

1. Ingeborg Lassesdatter Romuld d.e., ca. 1719 - 1773.
   I kirkeboka for Bolsøy i 1769 kan vi lese at: "Fer: IId Pentecost: Trolovet Enkemanden Erick Hanibalsen Eide med Enken Ingbor LassesD: Romold. Dome: IId p: Fest Trinit: Copul:". Ingeborg kaller seg altså Romuld, trolig som enke etter en Peder. Før denne Peder var Ingeborg gift med en Ole. Disse tre ekteskapene følger av skiftet etter Ingeborg i 1774 (se nedenfor).
   Ingebor Lassesdatter og Ole får barna Anne f.ca.1748 og Lasse f.ca.1751. Denne Ole dør ca. 1753, og Ingeborg gifter seg på nytt ca. 1754 med Peder og de to får datteren Berit f.ca.1755.
   Olssønner og -døtre, samt Pedersdøtre er ikke de letteste å bestemme entydig. Disse tre er iflg. skiftet etter moren i live i 1774, og da burde det være konfirmasjonsmeldinger på dem alle tre. De fleste ungdommene er fra 15 til 20 år ved konfirmasjon, men det er unntak! F.eks. Anne Sørensdatter Tollås som konfirmeres 27 år gammel i 1773, sier vel sitt om hvor ille dette regimet var. Vel, Anne Olsdatter burde vært konfirmert 1763-68 en gang, Lasse Olsen 1766-71 og Berit Pedersdatter 1770-75. Det er ingen Lasse Olsen å finne, og egentlig ingen aktuelle Anne Olsdatter heller (de nærmeste er Anna Olsdatter Eide som konfirmeres 17 år gammel i 1760 - f.ca.1743 - og Anna Olsdatter Romoldgierdet som konfirmeres 18 år gammel i 1763 - f.ca.1745), men Berit Pedersdatter Eidseter som konfirmeres 17 år gammel i 1772 er fullklaff (ingen andre aktuelle). I 1772 er hennes far død, moren oppattgift på Eidsbøen og Berit er trolig i tjeneste på Eidseter, og sier da ikke nødvendigvis hvor hun er født eller hvor faren Peder kom fra.
   Ingeborg Eidsbøen er gravlagt 19 Des 1773, 56 år gammel (tilsier at hun er f.ca. 1717-18). Dette er da den eldste Ingeborg Lassesdatter Romuld. Det er skifte av 19 Sep 1774 etter Ingeborg Lassesdatter på en husmannsplass under Nedre Eide. Enkemann Erich Hannibaldsen. Deres barn (egentlig hennes): 1) Sønnen Lasse Olsen 23 år, curator Ole Indre Romold. 2) Datteren Anne Olsdatter 26 år, formynder Ole Yttre Romold. 3) Berethe Pedersdatter 19 år, formynder Knud Giertsen Grønness.
   E.S: Dersom Berit Pedersdatters formynder Knut Gjertsen (Roaldset) Grønnes skulle si noe om slektskap, så er nok det gjennom kona Elisabeth Pedersdatter (enken etter Ole Pedersen Grønnes). I skiftet etter Knuts far fremkommer det ingen sønn Peder.
   Erik Hannibaldsen Eidsbøen overlevde kona Ingrid Lassesdatter med nøyaktig 6 år, og i Bolsøy kirkebok står det at han gravlegges 19 Des 1779, 98 år gammel. En liten detalj bare: Erik ventet bare fire måneder etter Ingeborg Lassesdatters død før han forlovet seg med "pigen" Margrethe Lassesdatter Hamern. De to giftet seg 26 Jun 1774.
   
   
2. Knut Lassesen Romuld Gjemnes, 1721 - 1793
   Veøy kirkebok: "Dmc: 3d a Epiph: (26 Jan 1721) i Cleve kirke. Døbt Lasse Røemolds Søn N: Knud. Faddere: Knud Schalle, Ole Gusjaasen, Søren Knudssøn, Ingeri Istad".
   Knut giftet seg ca.1745 med Anne Ravaldsdatter Øren (1724-1779) . De fikk barna: Ravald f.ca.1746-d.1799, Lasse f.ca.1749, Anne f.ca. 1751, Knut f.ca.1753-d.1821, Anne f.ca.1755, Ole f.ca.1757, Lars f.1761, Marit f.1764-d.1773, Tosten f.1767-d.f.1779.
   Knut og Anne bodde først på Øren, og de er i alle fall der i 1750 under skiftet etter Knuts mor, de er der i 1753 når Knut er laugsverge for enken (Anne Alexandersdatter) i skiftet etter Paul Olsen på indre Haugen (Nordhaug) og de er der fortsatt i mars 1760 når Knut er fadder for broren Ole Lassesen Romulds sønn Ole. Deretter er de noen år på Botterlia der i alle fall barna Lars og Marit er født. Under ekstraskatten 1762 er Knud og hustru oppført på Botterlien, med Raveld som sønn over 12 år. De må ha dratt til Iverbruket på Gjemnes ca 1766, for yngste sønnen Tosten er døpt i Kvernes kirke 17 Feb 1767. I kirkeboka står følgende innføring: "1767, d: 17 Febr: Døbt Knud Lassesen Gimnæs og hstr Ane RavaldsDtr b: Tosten: Testes: Peder Hansen ibd: Knud Pedersen ibd: Drengen Ole Olsen ibd: Tosten Lassesen GrønsætTrøens hstr: Maren OlsDtr, Pigen Dordie Ellingsd Qværnæs".
   Knut Lassesen er fadder når broren Tosten og kona Maren døper sin datter Anne i Kvernes kirke den 20 Mar 1768 (Dome Judica).
   Kona Anne Ravaldsdatter dør 08 Jun 1779 etter et lengre sykeleie ("mavesyge") og begraves i Kvernes kirke den 12 Jun 1779. Det er skifte etter henne på Gjemnes av 24 Sep 1779 mellom enkemannen Knut og deres 7 gjenlevende barn. Vi merker oss at kreditor "No-1, Lasse Romold i Romsdalen, havde af Arv(?) Enkemandens opgivende heri Boet at fordre 2 rd og 5 sh". Knut Lassesen ble oppnevnt som formynder for halvbroren Lasse Lassesen i skiftet etter moren Anne Andersdatter i 1750, og det er mulig Knut følger opp sine forpliktelser overfor ham i dette tilfellet.
   Knut Lassesen dør fattig av alderdom 18 Mar 1793. Han jordes 28 Mar 1793 i Kvernes kirke, der han sies å være 76 år gammel (egentlig 72 år). Det er ikke funnet skifte etter ham.
   
   
3. Ingeborg Lassesdatter Romuld d.y., 1722 -
   Veøy kirkebok: "Mandag 09 Nov 1722 Døbt Lasse Røemolds Datter N: Ingeborg!" Ukjent skjebne.
   
   
4. Ole Lassesen Romuld, 1726 - 1800
   Ole og Tosten var tvillinger, se dåpsinnføringen på dem begge to under Tosten.
   Ole giftet seg omkring 1754 med Marie Arnesdatter Sotåen f.1731-1781, og de to fikk barna: Kristi f.ca.1755, Anne f.ca.1756, Arne f.ca.1757-d.1815, Ole d.e. f.1760, Lasse f.1762-d.1762, Lasse f.1764-d.1764, Ole d.y. f.1767, Knut f.1770-d.f.1781 og Søren f.1773.
   At kona Marie/Marit/Maren kom fra Sotåen ser man av fadderne ved dåpen til eldste Ole på: "1760 d: 22 Mart: Døbt et barn N: Ole. P: Ole Rømold, M: Marith Arnes Datt: Fad: Arne Sotaaen, Knud Øyren, Tosten Rømold, Ingbor Lasses Datt:, Elli Sotaaen". Dessuten er Iver, Arne og Eli Sotåen faddere for Oles sønn Lasse i 1762.
   Det fremgår av Veøy kirkebok at Kirsten Ottosdatter (?-1768) og Arne Olsen Sotåen (ca.1693-1774) fikk datteren Maren i 1731 (døpt 07 Okt 1731), kun fire måneder etter at de giftet seg. I skiftet etter Arne Olsen Sotåen av 09 Mai 1774 står det at datteren Maren fra første ekteskap, er gift med Ole Romuld.
   Mari Romold begraves 14 Feb 1781, 54 år gammel (egentlig er hun bare 50 år). Det er skifte på Romuld holdt den 01 Sep 1781 etter Marie Arnesdatter. Enkemann Ole Lassesen. Deres barn: Arne Olsen 24 år, curator er faderen, Ole Olsen den eldre 20 år, curator Alv Røemold, Ole Olsen den yngre 14 år, f: Lasse Lassesen Hatlen, Søren Olsen f: Iver Øren, Kristie Olsdr 26 år, f: Peder Roemold, Anne Olsdatter 25 år, f: Søren Stoche.
   Sønnen Knut født i desember 1770 er ikke nevnt i skiftet, så han må være død før 1781. Det er imidlertid ikke funnet dødmelding på ham i kirkeboka.
   Ole giftet seg på nytt med Anne Sørensdatter Aspelund, enken etter Løve Olsen (Romuld) Roaldsetli. Vi leser i kirkeboka for Bolsøy: "Bolsøy 1788, d 22 Novbris trolovet i huuset paa gaarden Kleve, Enkemand Ole Lasses: Rømold med Løve Ols: Liens Enke Ane Sørensdr, han forevist Skiftebrev, hun Beviis fra hr Byefoged Øvre at hva Skiftet efter … Forlovtningsmænd Skolemester Anders Niels. Og hands Søn Niels Andersen Myhren. Copuleret den 4de Januar -89".
   Ole tar kvelden i 1800, og er gravlagt i Kleive kirke 22 Feb 1800 (det står 76 år gl. på ham, men han er altså bare 74 år). Det er eldste gjenlevende sønn Arne Olsen, som tar over på Ytter Romuld etter Ole Lassesen. Dermed har både Knut-navnet og Lasse-navnet måttet vike plassen i navnerekka på Ytter Romuld, fordi det to ganger på rad var nest eldste sønn som overtok (se kommentaren helt nederst i denne fremstillingen).
   
   
5. Tosten Lassesen Romuld Grønset, 1726 - 1781
   Veøy kirkebok: "Dmc: 4t: a Epiph: (03 Feb 1726) i Cleve kirke! Confir: Lasse Romolds 2de Tvilling=Børns daab, de var hiemedøbte af Knud Schalle, Det før kaldet Ole - det 2det - Tosten".
   Tosten må ha giftet ca. 1754 med Maren Olsdatter. De to er oppført på Ytter Romold under ekstraskatten i 1762, uten barn over tolv år (født før 1750). De to fikk barna: Lasse f.ca.1755, Anne f.1760-d.1773, Anne f.1763-d.1763, Anne f.1768.
   I kirkeboka for Bolsøy kan vi lese dåpsinnføringen på eldstedatteren Anne: "1760, Dome x p: Trinit: Døbt et barn N: Anna P: Tosten Rommold, M: Maren OlsDatter, Fad: Ole Rommold, Sæmund Stoche, Anna Stoche, Mari Rommold, Ingelev Rommold".
   Tosten er fadder i Kleivekirka i mars 1765, så han og Maren må ha dratt over til Grønset ca.1766. De oppgir Grønsettrøen som bosted når Maren er fadder for nevøen sin Tosten Knutsen Gjemnes i 1767.
   Tosten Lassesen Grønsettrøen dør 09 Sep 1781 av "Mavefeber", 56 år og 8 måneder gammel (vel, egentlig er han 55 år og 7 måneder gammel). Han jordes i Kvernes kirke den 11 Sep 1781. Det er holdt skifte etter Tosten, mellom enken Maren Olsdatter og de to gjenlevende barna Lasse og Anne, den 01 Nov 1781 "...paa en under Gaarden Grønset beliggende huusmandsplads kaldet Svartaa Trøen som er beliggende i Gimnes Tinglav under Nordmøre Fogderie og Romsdals Amt i Tronhiems Stift..."
   Enken gifter seg på nytt i 1783 med Peder Nilsen Astad. Vi leser følgende i kirkeboka for Kvernes: "1783, Nov 5ta blev her av Past: ægtev: Enkemd Peder Nielss: p Astad med avgl Tosten Lassesøns Enke av Grønsettrøen Mari Olsdtr, som vare trolovede p Øre, hvorom fra minist: B: for den del av Sognet".
   Kan det være Tostens kone Maren Olsdatter som er årsaken til at brødrene Tosten og Knut drar fra Romuld i Fanne og havner ute på Gjemnes? Maren og Tosten, og Peder Olsen Grønset (ca.1737-1795) og kona Marit Andersdatter (ca.1739-1794) er faddere for hverandres barn. Først leser vi i kirkeboka for Kvernes at i "1768, Dome Judica blev ved Fredøe kirke døbt av Hr Kiempe hmd Tosten Lassesen Grønsæts Barn Ane. Fød 18 Mart: Test: Husmanden Hans Gimnæs, Knud Lassesen ibd. Enken Chirsten Johansdtr Grønsæt, Auden Anders ibd: hstr Ingebor Monsdtr, Peder Ols. Ibd: hstr: Marith Andersdtr". Deretter, i samme kirkeboka: "1772, d 14 Ocbr, døbt Peder Olsen Grønsæts og hstr Marith Andersd b: Knud: Tests Knud Anders: Scharsæt, Ole Joens: Grønsæt, Anders Endres: ibd: Tosten Lassesen Grønsættrøens hstr Maren Olsdtr, Pigen Siri Olsdtr Grønsæt".
   Tosten Lassesen Grønset=trøen er selv fadder i 1779 for Marit Andersdatter og Peder Olsens datter Anne. I tillegg til fadderskapene så ser vi i skiftet etter Tosten Lassesen at det altså er samme Peder Olsen Grønset som er laugsverge for enken Maren Olsdatter - kanskje Peders søster, eller var de bare svært gode naboer?
   
   

   På et lite utsnitt av det gamle amtskartet til Statens kartverk ser vi ved øverste pil Grønsetgarden, så Gjemnesgarden, mens nederste pil viser Øre kirke. Det er mulig både Knut og Tosten tok turen fra Botterlia, over Duåskaret, ned gjennom Skeidsdalen til Øre kirkested. Kanskje var de innom kjentfolk på Myklebostad* for en hvil og en matbit, og kanskje for å få skyss over fjorden. *) Knuts svigerinne, Kirsten Ravaldsdatter, var gift med Jon Olsen Myklebostad - dog uten at hans opphav er avklart.

   
   
6. Anne Lassesdatter Romuld, 1729 - 1788
   Veøy kirkebok: "Dmic: Palmarum (10 Apr 1729) i Vedøe=kirke! Døbt Lasse Romvolds datter N: Anna."
   Anne gifter seg med Iver Alexandersen Bratset (f.1727-) og bosetter seg på Kleivesjøen. De to får barna: Anna f.ca.1756, Alexander f.ca.1760, Ingeborg f.1761-d.1815, Anna f.1764, Lasse f.1767-d.1773, Anne f.1770-d.1773. Både sønnen Lasse og yngstedatteren Anne, sammen med 8 andre menn og 4 kvinner, ble begravet denne ene dagen 12 Des 1773 - nødsåret.
   Under ekstraskatten i 1762 er Iver og hustru oppført som husmannsfolk under Kleivegården. Det står 7 i kolonna merket "Tilsamen" på innføringen. Dersom det betyr at de er 7 personer i familien, så tilsier det at de skulle ha 5 barn på dette tidspunktet. Man skulle nesten tro de var jenter om de fulgte vanlig oppattkalling (noe det ser ut til at de gjør), og da burde det være en eldstedatter Synnøve etter hans mor. Problemet er bare manglende dødsinnføringer og konfirmasjonsmeldinger på Iversdøtre (Kleve eller ved Kleve Søen), og da ser det ikke ut til at flere barn lar seg bekrefte enn de allerede nevnte - dessverre.
   Anne Lassesdatter dør 31 Jul 1788, og i Bolsøy kirkebok kan vi lese at "(1788) d: 31 Julii døde Iver Kleve Søens fattige Enke Anne Lassesdr gl aar 59. Jordet d: 3 augusti."
   
   

Lasse Knutsens kone Anne dør trolig mot slutten av 1742, eller tidlig i 1743. Det er skifte etter henne på Romuld avholdt den 29 Okt 1743: "Anno 1743 den 29de octr. Tilligemed Lensmanden Ingebreth Erichsen Eikrem og Alf Hansen Røbech vare vi forsamlede paa gaarden Rømold for at holde Skifte og Deling efter afgl: Ane Olsdatter og det imellem hendes efterladte Mand Lasse paa den eene og Deres samenaflede Børn, Navnl: Knud, Tosten og Ole Lasses Sønner, samt Ingebor og Ingebor den yngre, Anne Lasses Datter paa den anden side. Til de umyndiges formynder blev ansat for Anne, Knud Gusiaasen, for Ingebor den yngre, Ole Aspehoel og for Ole og Tosten, faderen Lasse Rømold. Boens formue blev derpaa anviist og delt som følger.-"

Lasse gifter seg på nytt med Anne Andersdatter ca.1744, og får en sønn med henne:

7. Lasse Lassesen Romuld Hatlen, ca. 1745 - 1814
   Pga. av manglende kirkebøker glipper både dåp og konfirmasjon, men vielsen hans finner vi i Bolsøy kirkebok: "1775, Dome 3t Trolovet Pigen Synøv LarsD: Talset med Landvern Lasse Lassesen Hatlen. Sp: Ole Ødegaard, Bendix Hatlen. Copul: Dome: 3t: p: Fest: Epiph: 1776 (dvs. 21 Jan 1776)".
   Faren Lasse Knutsen døde i 1760, så det må være denne Lasse Lassesen Ytter Romuld som dukker opp på Restanseskattelista av 1763 (manglende innbetaling av skatt): "Lasse yttre Rømold; 2 rd - 1 ort _ 7 sh". Han kaller seg fortsatt Lasse Romold ved dåpen til broren Ole Lassesens sønn Søren i november 1773, så han må ha flyttet utpå Fannestranda til Hatlen i 1774-75.
   Synnøve Larsdatter Talset er født ca 1745, for hun er 18 år ved konfirmasjonen i Bolsøykirka 30 Okt 1763. Lasse og Synnøve fikk barna: Karen f.1777 og Lasse f.1782-d.1835 (Ana Romold er en av fadderne for Lasse). Synnøve dør ca. 1785. Det er ikke dødsinnføring på henne i kirkeboka, men det er skifte etter henne av 06 Okt 1786. Der fremgår det at Ole (Lassesen) Ytter Romold er formynder for datteren Karen.
   Lasse gifter seg på nytt med (den ene, det er to av dem!) Ingebor Thomasdatter Opdøl (f.1749) i Bolsøykirka andre pinsedag 1787. Ingeborg ble "forløst med et dødt Pigebarn" i janur 1788, før de to fikk sønnen Thomas i 1789. De fikk nok et dødfødt barn, en gutt, i 1790 og sønnen Ole 1796-1799.
   Lasse kjøper gården Hatlen på auksjon i 1797 for 74 riksdaler (Pantebok 5, s.177, nede til høyre, signert Peder Leth Øvre 24 Jun 1797). Auksjonsskjøtet tinglyses 26 Jun 1797 (post 45) på Elvsås. Lasse Hatlen dør 69 år gammel i 1814, og begraves i Bolsøy kirke den 03 Jul 1814. Det er ikke funnet skifte etter ham.

Lasse Knutsen Romuld dør i 1760. Vi leser i Bolsøy ministerialbok 1759-93, på side 111 for 1760: "Dome: xxi: p: Trinit: (dvs. 26 Okt 1760) kastet jord paa Lasse Romold". Det er altså ikke nødvendig med patronym, så da må dette være gamlefar på Romuld.

4 - Ole Knutsen Asphol, ca.1693 - ca.1745

Ole er 8 år ved FT-1701 og er da født ca 1693. Han forlover seg i Veøy kirke den 23 Apr 1726 med Berit Knutsdatter: "1726 Aprilis, Dmic: 3t: p: Pasch: - i Vedøens kkr. Trolofed Ole Knudssøn Aspholen oc Bergite Knudsd: Spons: Erich Talsæt, Ravald Øren!". Om det er Ole som allerede er på plass i Aspholen, eller om det er Berit som hører til der er vanskelig å si fordi innføringene ved forlovelsen og selve vielsen i motsier hverandre. De gifter seg den 17 Jun 1726 i Kleive kirke (se motsatt side i kirkeboka): "Den 17 junii oc Tiæneste i Cleve kirke! Copul: Ole Knudsøn oc Berthe Knudsdatter Aspholen!" En tredje mulighet er jo at de hører til i Aspholen begge to på dette tidspunktet.

Ole Knutsen og Berit Knutsdatter fikk barna:

1. Ingeborg Olsdatter Asphol, 1727 -
   
   
2. Marthe Olsdatter Asphol, 1732 -
   
   
3. Knut Olsen Asphol Moldegjerdet, 1737 - e.1787.
   Knut giftet seg ca.1756 med Anna Salomonsdatter (ca. 1730 - 1817) og de to fikk barna: Salomon f.ca.1757, Berit f.1759-d.1760, Ole f.1761, Knut f.1764-d.ca.1768, Anders f.ca.1766, Knut f.1769, Jens f.ca.1772 og Johan f.ca.1776. Anne Salomonsdatter Fugelset ble gravlagt i Bolsøy kirke 16 Nov 1817, 92 år gammel (men alderen må være for høy sammenlignet med yngstesønnens fødsel i 1776).
   
   
4. Ole Olsen Asphol Dale, 1738 - 1777
   Ole giftet seg i 1764 med Anne Knudsdatter Dale, 1743-1811. De to fikk 5 barn i flg skiftet etter Ole på Gunnargarden på Dale i 1778 (info fra Osvald Rydjord på DIS-forum): Ole f.ca.1765, Knut f.ca.1768, Gunder f.ca.1770, Berit f.ca.1773 og Ingebrigt f.ca.1776.
   
   
5. Kari Olsdatter Asphol

I dette skiftet merker vi oss at avdødes brødre Lasse Knutsen Romuld og Knut Knutsen Gussiås er formyndere. Det at Ole Sjursen Istad stiller opp skyldes nok at han er avdødes svoger, og gift med Ingrid Knutsdatter trolig fra Romuld (se øverst på denne siden). Søren Asphol er nok Ole Lassesen Asphols sønn, og da kanskje avdødes søskenbarn (ikke avklart). Siste formynder Anders (Olsen Nord-)Houen sitt eventuelle slektskap er noe uklart. Han selv er nok født og oppvokst på Bratset og på dette tidspunktet er han gift med Karen Olsdatter uten at hennes opphav er kjent (ennå).

5 - Søren Knutsen Romuld Eidsbøen, ca. 1697 - e.1741

Søren er 4 år ved FT-1701 og er da født ca 1697. Det er dessverre få spor etter Søren, men han og flere av søsknene hans er tilstede når nevøen Knut Lassesen døpes i 1721. Da vet vi i det minste at han vokser opp.

Det er nok ham vi treffer på igjen i 1726, etter at han nok har vært litt for ivrig etter datidens normer - om enn ikke utenomekteskapelige tildragelser var uvanlige den gangen. Veøy kirkebok for januar 1726 kan fortelle: "Public: absolv: Søfren Knudsøn Eidsbøen for begangne Lejermaal med Qvindf: Dorthe Jørgensdatter Røsberg." Barnet får vi dessverre vite lite mindre om, og trolig er denne innføringen i Veøy kirkebok fra 21 Nov 1725 det hele: "Døbt, efter Tiæneste, Et uægte Barn fra Røsberg." - ikke noe navn, ikke noe om det var gutt eller jente. Straffesaken mot foreldrene er oppe på Fannetinget holdt på gården Bolsøy 30 Jan 1726: "Fogden ladet stevne Søfren Knudss. Røsberg for begangne leyermaal med Dorothe Pedersdatter. Søfren Knudss. mødte paa beggis vegne og tilstod forseelsen, sagde derfor at de vilde Ægte hver andre, hvorfore de blev tilfundne efter lovens 6 bogs 13 Cap: 1 art: at bøde til Molde Hospital 3 rx: 1 ort 12 sh: med Condition at de inden førstkommende Pinzefæst ægter hver andre, hvis iche, da betale begge efter forberørte art: fulde bøder, alt at udreedis inden tiid og adfærd efter loven." Skrivekaren lager litt krøll på navnene, noe som ikke kan sies å være helt uvanlig.

Forholdet mellom Søren og Dorthe har nok vært alvorlig ment fra begges side, som Søren også ga uttrykk for under straffesaken mot dem, for utpå forsommeren dette året finner vi i Veøy kirkebok to påfølgende innføringer og den ene har vi sett tidligere: "Anno 1726, den 17 Junii oc Tiænseste i Cleve kirke! Copul: Ole Knudssøn oc Berthe Knudsdatter Aspholen! Trolovedt, Søfren Knudssøn, Dorthe Jørgensd: Røsberg!" Sørens og Dorthes vielse finner sted i Kleivekirka den 03 Nov 1726.

Søren Knutsen dør etter 1741 en gang, for dette året nevnes han som en av kreditorene (s.61b) i skiftet etter Knut Ellingsen Skalle av 20 Jul 1741. Det er litt foruroligende at han omtales som Søren Rømold i skiftet. Enten har Søren og Dorthe flyttet på seg, eller så har skrivekaren i skiftet vært litt for rask, eller så er kanskje hele Eidsbøen-teorien feil. Uansett, Sørens dødsår er ikke kjent og det er ikke funnet skifte etter ham.

Dorthe overlever Søren, og gifter seg på nytt med Severin Eriksen Mauset (ca.1698-1759), enkemann etter Ingelev Olsdatter Gjermundnes. En liten detalj, "Døde 1759, Mandkiøn. Dome: Exaud: (dvs. 27 Mai 1759) i Cleve gravfæstet Sevrin Erichsen" er den aller første dødsinnføringen i Bolsøy kirkebok 1759-93. Det er skifte etter ham på Hougen av 18 Apr 1761. Arvingene er enken Dorthe Jørgensdatter og hans gjenlevende barn: Brit Severinsdatter (gift med Anders Hjelset), Eli Severinsdatter (gift med Jon Talsethagen), Ingeborg Severinsdatter (formynder Jon Talsethagen. Hun giftet seg senere i Trondheim). Dorthe gifter seg nok en gang 02 Nov 1760 med husmann Ole Eriksen, uten at kirkeboka sier noe om hvilken gård han er er husmann under.

Det er to detaljer som taler for at det er Søren Knutsen Romuld som havner på Eidsbøen. Det ene er forlovelsen samtidig med broren Ole Knutsen Asphol, og det andre er at hans niese - Ingeborg Lassesdatter d.e. Romuld - også oppholder seg på Eidsbøen i sine siste leveår til hun dør i 1773. Dette er opplagt nokså tynt, selv om det ikke er så veldig mange Søren Knutsen i kildene akkurat på denne tiden (men det er noen).

6 - Knut Knutsen Romuld Gussiås, ca. 1700 - 1778

Knut er 1 år ved FT-1701 og er da født ca 1700. Det er trolig denne Knut som er fadderen "Knud Rømvold" ved dåpen til Ingrid Knutsdatter og Erik Andersen Istads sønn Knut i april 1728. I oktober samme året er det det ført en interessant forlovelse i Veøy kirkebok: "Dmica 24 p: Trinit: i Cleve kirke! Trolovet Soldat Knud Knudsøn, Marthe Joensdatter Schalle! Spons: Knud Næss, Lasse Rømold!". Dette kan være rett par, for i 1761 står det i Nesset kirkebok: "Michelsdag - Røe k: Hum: Marit Joensd: Gusjaas æt(?) 57 aar". Marit og Marthe er nærme nok navn, og dessuten er Knut Gussiås, husmann under Store Gussiås, oppført som enkemann under ekstraskatten i 1762. Det er ingen barn over 12 år nevnt sammen med ham der. Det ser ikke ut til å være skifte etter kona Marit Jonsdatter, så kanskje de ikke hadde (etterlevende) barn? De fikk sannsynligvis sønnene Jon Knutsen Gussiås født i 1731 og død i 1758, gravlagt fra Rød kirke søndag 01 Okt 1758 (ungkar, 27 år gammel) og Knut Knutsen Gussiås født i 1739 og død i 1758, gravlagt fra Rød kirke søndag 16 Jul 1758 (ungkar, 19 år gammel). To voksne sønner begravet innen et halvt år?

Knut Knutsen Gussiås er lagrettsmann under Vår, Sage og Skattetinget for Eresfjord otting holdt den 24 Jan 1732.

Knut Knutsen Gussiås er formynder for yngstedatteren Anne i skiftet etter Jacob Mikkelsen Hougen av 06 Sep 1740. Blant mange kreditorer i dette skiftet finner vi både Ole Sjursen Istad (Knuts svoger) og Sjur Bakken (Knuts kommende svigerfar).

Enkemann Knut Knutsen Gussiås forlover seg med "pigen" Anbjørg Eriksdatter Harholt (ca. 1733-1764) 1.pinsedag i 1763. Forloverne er Lasse Joensen Aafløien og Ole Olsen Røe. I kirkeboka for Nesset kirkebok står det å lese at de giftet seg 3.søndag etter Trefoldighet (dvs. 19 Jun 1763).
Ekteskapet har tydeligvis fungert, for året etter ser vi følgende innføring i den samme kirkeboka: "Anno 1764, d. 11te octobr. Bapt: ved Røe-kirke. Knud Knuds Gusjaasen Barn N: Marit. Test: Johan Serkveds: Gusjaas, Tosten et Joen Erichs ibi: Anne Ericsdr, Ingri Ericsdr, Kirsti Olesdr Gusjaas."
Lykken ble kortvarig. Fødselen hadde nok vært hard for etter drøye to uker (28 Okt 1764) gravlegges Knut Knutsen Gussiås sin kvinne Anbjørg Eriksdatter, 31 år gammel. Og det stopper ikke der, for etter drøye 10 uker dør også den nyfødte datteren. Dødmeldingen i kirkebok er nøktern: "Anno 1764, 1.te Juledag i Røe Kkr, hum: 3) Marit Knudsdr Storgusjaas… 10 (uleselig)."

Knut må ha et kvinnfolk til å hjelpe seg med det daglige strevet, og St.Hansdagen i 1765 giftet enkemann Knut Knutsen Gussiås seg med "pigen" Anne Sjursdatter Bakken i Rød kirke (se kirkeboka for Nesset). De to fikk barna:

1. Knut Knutsen Gussiås, f.1767 -
   Søndagen 24 Aug 1766 er det barnedåp i Visdalskirka og vi kan lese følgende innføring i kirkeboka for Nesset: "1766, 8de S: eft: Trin: Visdalen - Døbt Knud Gusjaasens Barn, N: Knud. Fadd: Eric Baken, Thore Gusjaas, Knud Aafløy, Giertru Tielle, Christie Gusjaas".
   Det er mulig det er Knut vi finner på Barstein under folketellingen FT-1801, på nabobruket til lillesøster Anne. Der står det at Knut Knutsen er 35 år gammel (Knut er egentlig 34 år i 1801), og tydeligvis ugift. Det er to tjenestejenter der som også er Knutsdøtre, men disse er betydelig yngre (og forhåpentligvis ikke nær slekt). Siste sikre sporet som (så langt) er funnet etter Knut Knutsen Gussiås er som fadder for Anders Jonsen Sotnakkens datter Barbro ved dåpen i Rødkirka den 02 Jun 1805.
   
   
2. Anne Knutsdatter Gussiås, 1770 - 1839
   Anne er født tidlig i 1770 og blir hjemmdøpt. Søndag den 04 Mar 1770 døpes hun i Rød kirke med følgende innføring i Nesset kirkebok: "1770, 1ste Sønd: i Faste Røe - Confirmeret hiemmedaab, Knud Knudss: Gusjaases Barn, N: Ane. Fadd: Christen Christenss: Gusjaas, Lasse Tostenss: Gusjaas, Eric Bakens qd Beritte OlsD:, Anders Aafløyens qd Giertru AndersDatter, Marit KnudsD: Eidsvaag".
   Anne gifter seg med enkemannen Erik Andersen Barstein (1754-1825) hellige tre kongers dag 06 Jan 1794, samme dag som de også forlovet seg med "forløftningsmænden" Mads Hansen Aaram og Hans Hansen Randvik. Anne og Erik får barna: Knut f.1794, Marit f.1797, Ole f.1799, Anne f.1803, Ingeborg f.1805, Erik f.1808, Ane f.1811 og Erik f.1815. Det er ikke funnet dåpsinnføring på datteren Ingeborg, men i følge skiftet etter faren i 1825 (se nedenfor) er hun 20 1/2 år og da født i 1805.
   Erik Andersen var sønn av Anders Olsen (Bratset) og Karen Olsdatter på gården Nordhaug i Osen på Kleive. Han giftet seg første gang med Marit Jonsdatter Sotnakken (ca.1758-1792) i Rødkirka (Nesset) 5. søndag etter hellig trekongers dag i 1783. Forloverne var Ole Olsen Nordhaug og Erik Olsen Barstein. Erik og Marit fikk et dødfødt jentebarn i påska 1784, mens de ennå var på Sotnakken. De flyttet så over Langryggen ned til Barstein i Ranvik der de fikk barna: Kari f.1786, Anders f.1788 og Jon f.1790. Marit Jonsdatter døde i 1792, 34 år gammel, i barselseng med et dødfødt jentebarn.
   Erik Andersen døde i 1825, mens Anne Knutsdatter overlevde ham i 14 år og døde i 1839 som "huusenke" på Barstein 69 år gammel. Hun ble gravlagt i Rødkirka 04 Aug 1839. Samme dag ble også hennes stesønn og "fattig lem" Jon Eriksen Barsten gravlagt, 48 år gammel. Det er skifte etter Anne Knutsdatter på Barstein av 14 Sep 1840. Der fremgår det at 6 av barna hennes er i live (og hvor de befinner seg), mens to må være døde siden eldstesønnen Knut og den ene Erik ikke er nevnt. Sammenligner vi med skiftet etter Erik Andersen av 10 Nov 1825, så er alle barna unntatt eldste Erik (f.1808) i live.
   

Det er ikke all verdens beviser for at det er samme Knut på Romuld som på Gussiåsen, men to skifter er sentrale. Først i skiftet av 1742 etter Lasse Knutsens første kone Anne Olsdatter, der Knut Gussiås er formynder for datteren Anne og Ole Asphol er formynder for Ingeborg d.y. Dernest i skiftet etter Ole Knutsen Asphol i 1746, er Knut Gussiås formynder for Oles yngste datter Kari.

E.S:   En kommentar til Bolsøyboka bind II

Sitat fra side 612 (øverst):   "... Altså Veøy prestebol var eier av Ytter Rømuld som var på 1 vog landskyld, og hadde også utbøkslingsretten. Dette vedvarer til 1763, da leilendingen heter Lasse Rømuld. Da bøkselbrevene sjelden tingleses ved gårder som eies av kirker og prestebord, finner vi ikke gården nevnt i tingbøkerne i tiden 1723 til 1763. Men man kan gå ut fra at bøkselen går fra far til sønn. Geistligheten var de beste jordherrer, og leilendingene satt trygt på slike gårder. Kun hvor ættens mannlige linje døde ut uten at enken giftet seg påny, kunde det bli tale om å bøksle ut gården til ny ætt etter enkens død. Den Lasse Rømold som er bruker på Ytterrømold i 1763, må være den Lasse Knudsøn som er oppført i folketallet 1701 som 10 år gammel. Han er altså 72 år i 1763, og det kan være rimelig. Lasse Knudsøn Ytterrømold må være død uten sønn. Oppsitteren på gården er i 1801 Arne Olsen Romold, og er altså ikke direkte ettling av Lasse. ..."

Denne framstillingen som er gitt i Bolsøyboka bind II (BB2) stemmer nok ikke helt. I følge Skatterestanselista fra 1763 er det Lasse som er på Ytter Romuld, og da er det ikke umiddelbart klart at dette må være Lasse Lassesen og ikke gamlefar Lasse Knutsen. Hadde de i BB2 også tatt med Ekstraskattelista fra 1762, så ville de sett at det er tvillingene Ole og Tosten (Lassesønner) som er brukere på Ytter Romuld på denne tiden. I følge innføringen gjort i kirkeboka for Bolsøy så døde nevnte Lasse Knutsen i 1760.
Tosten og familien drar så til Gjemnes ca 1766, sammen med storebror Knut og hans familie. Halvbroren Lasse drar til Hatlen utpå Fannestranda omkring 1775. Da er det bare Ole Lassesen som er igjen på Ytter Romuld. Det er altså hans eldste sønn Arne Olsen som tar over bruket og fører "blodlinja" på mannsida fra oldefaren Knut Lassesen på Ytter Romuld omkring 1685, og inn i 1800-tallet som vist ved familien hans på FT-1801.
Man må la seg imponere over den framstillingen som er gjennomført i BB2, ikke minst sammenlignet med vår tids tilgang på informasjon gjennom elektroniske medier. At det i forbifarten er begått en liten kortslutning rokker ikke ved den totale framstillingens kvalitet. Det er likevel viktig at også småfeil påpekes og rettes opp der det er mulig.

*) Gården står som Romuld ytre i dagens eiendomsregister for Molde kommune, men skrivemåten Ytter Romuld (Romold) er valgt her som den mest forekommende i de gamle kildene. Dessuten så sammenfaller den også mest med dagligtalen i området: "Ytterråmmåll".

Takk til Steinar Dyrli, Oslo, for viktige innspill om søskenparet Knut Eriksen og Anne Eriksdatter Istad som begge havnet innpå Osmarka. Deres historie kastet også indirekte lys på eldstebroren Anders Eriksen Solli.