Serkve Trondsen Istad

Serkve (Serqve, Serque) er oppført som bruker på Istad ved Koppskatten i 1645. Da må han ha vært myndig, og altså født før 1620. Kildene oppgir ikke noen alder på ham, ei heller hvor han kom fra. Trolig var det hans kone Britt Olsdatter, han er oppført med hustru i 1645, som var datter på et av Istad-brukene. Serkve er fortsatt på Istad både ved Krøttertallet og dragonskatten i 1657. Etter det er han ikke å finne i kildene, og fra 1662 er det hans etterfølger Bottolf Olsen som nevnes sammen med Arne Olsen som brukere av 1 vog hver under denne delen av Istad. Peder Øverland er oppført som eier og den som bøksler til disse to karene under Leilendingsskatten i 1662, og dessuten er Bottolf (Bodtel) oppført med en kvern på sitt bruk.

I 1623 nevnes Anders og Olluff som leilendinger på Istad, mens Iffuer er oppført som ødegårdsmann (eller husmann). Oluff eller Ole Arnesen holdt til på Nord Istad, eller Nøristad som man sier det i bygden. Det er ikke umulig at det var Oles datter Britt som giftet seg med Serkve Trondsen, og det er nok Oles sønn Arne Olsen som tar over bruket på Istad (før 1657) etter faren. Kanskje Ole har delt bruket mellom seg, og datteren Britt og svigersønnen Serkve, siden det er to brukere der i 1645 mot kun èn i 1623.

Det er flere Tronder i området, og det er foreløpig ikke klart hvem av dem som er far til Serkve. Britt og Serkve fikk minst to barn, Trond Serkvesen f.ca. 1658, og Torbjørg Serkvesdatter (ukjent alder). At det kun er snakk om disse to barna, fremkommer i skiftet av 17 mar 1687 etter deres tante Gjøri Trondsdatter Kortgård. Både Trond og Torbjørg var til stede under denne skiftebehandlingen - til tross for at Trond trolig hadde nokså lang reiseveg.

Trond Serkvesen er 8 år og ført som "stifsønn" hos Bottolf på Istad ved Sogneprestens manntall i 1666. I skiftet av 02 Mai 1682 etter samme Bottolf Olsen Istad blir Trond Serkvesen utlagt for 3 riksdaler, og der står det at Trond oppholder seg på Nordmøre. Det er nokså sikkert han som dukker opp som ny bruker på gården Øvre Bolga på Frei i 1682, og gift med Anne Knutsdatter. De fikk fem barn i følge skiftet etter Anne av 1694: Hans, Ole, Barbara, Ragnild og Berit (Birette). Trond Serkvesen giftet seg trolig på nytt etter konas død i barselseng (yngste datteren Berit var kun 18 uker under skifteforretningen etter moren i 1694), uten at vi kjenner navnet på hans nye kone. Ekteskapet ble kortvarig for enken er oppført som bruker på Øvre Bolga under Matrikkelen i 1695, og da døde nok Trond samme året.

Under tingsaken av 01 Okt 1701 holdt på Mauset, etter overfallet på folkene fra Nøristad begått av Indergård-karer fra Batnfjorden, fremkommer det en slektsmessig interessant opplysning. Det er ekteskapet mellom Ole Akselsen og Torberg (Taarbiøer, Torbjørg) Serkvesdatter Istad. Ole Akselsen Skjevik tok over det bruket på Istad som Bottolf Olsen (1635-1682) hadde hatt. Bottolf Olsen giftet seg med Brit Olsdatter, enken etter Serkve Trondsen Istad, sånn ca. 1660. I det nevnte skiftet av 1682 etter Bottolf Olsen Istad, fremkommer det at han og Brit ikke hadde (etterlevende) barn, muligens fordi Brit var noe eldre enn Bottolf. I det samme skiftet er Ole Skjevik en stor kreditor (10 riksdaler), noe som klart peker mot at det er enkemannen Ole Akselsen Skjevik som tar over på Istad etter Bottolfs død. Ole Akselsen er oppført som bruker på Istad (på Bottolfs part) ved Ledingsmanntallet i 1683. I skiftet etter Bottolf (1682) utlegges Trond Serkvesen med 1 riksdaler i samme "Store grydte" som Ole Skjeviken. Det er neppe tilfeldig. Dessuten finner vi at Ole Akselsen Istad var medlem i skifteretten som behandler dødsboet etter Guri Knutsdatter Skjevik av 22 Mai 1703.

Ole Akselsen var tidligere gift med Tyri Johansdatter Berg, og bosatt på Skjevik. I skiftet av 15 Mai 1680 etter Tyri fremkommer det at hun og Ole hadde fire barn: Lasse Olsen, samt Ingelev, Marit, Karen og Kirsten Olsdøtre. Barna er alle umyndige, og det er derfor mulig at de fortsatt bor hjemme hos faren på Istad i 1700 - og at en av dem nok er vitnet Marit Olsdatter i tingsaken om slåsskampen på fjellslettet i Nordmørsbytet. Sønnen Bottolf Olsen (som også fikk seg noen slag i flg. Tingsaken) overtar bruket etter faren Ole Akselsen i 1705.

Under MT-1701 for Istad finner vi 69 år gamle Ole Akselsen oppført med sønnene: Bottel Olsen på 14 år, Erich Olsen på 8 år, Serqve Olsen på 6 år og Anders Olsen på 4 år. Disse 4 etterkommerne etter Serkve Trondsen Istad er rimelig godt dokumentert, men det er likevel tatt med litt om Serkve Olsen nedenfor.

En ren gjetning (formodning) om en av de andre Olsdøtrene på Nøristad: På tinget forut for det nevnte med slåsskampen, av 21 Jul 1701 holdt på Kleive, ble Knut Andersen Istad (f.ca. 1669) bøtelagt for å ha fått barn for tidlig etter inngått ekteskap med Kristi Olsdatter. Kan det være Ole Akselsens datter Kirsten (Kristi), som altså oppholdt seg på nabobruket til Knut? I skiftet av 06 Sep 1740 etter Kristi Olsdatter Istad, er gjenlevende ektemann Knut Andersen formynder for barna, med unntak av datteren Thyri som har Bottolf Istad som formynder. Det tyder på at Bottolf Olsen Istad trolig var halvbror av den avdøde Kristi. Merk navnet på denne datteren, Tyri. Hun er trolig oppkalt etter sin bestemor fra Skjevika.

Avslutningsvis: Litt mer om Serkve-navnet

Fanne og Vågøy

Serkve-navnet er høyst uvanlig, også inne i Fanne. Men i Sogneprestens manntall av 1666 står det at enka etter en husmann på Opdal (Opdøl) "Inger husquinde", sitter igjen med to sønner Nils (5 år) og Lasse (8 år) Serkvesønner.

Ved Folketelling av 1701 for Asphol er Ole Serkvesen (1642-1709) en av brukerne. Han hadde ikke barn med sin første kone Anne Amundsdatter fremkommer det i skiftet av 03 Nov 1705 etter henne, ei heller med andre kona Mari Olsdatter som det fremkommer i skiftet av 08 Feb 1709 etter Ole Serkvesen selv. Der er det kun broren Nils Serkvesen som er arving utenom kona Mari Olsdatter. Nils Andersen Langeli er tilstede under skifteforretningen på vegne av denne eneste broren Nils Serkvesen. Dette tyder vel på at Lasse Serkvesen er død uten etterkommere før 1709, og at Ole (Asphol) og Nils var eneste gjenlevende etterkommere fra husmannen Serkve under Opdøl, og kona hans Inger.

Det er skifte av 21 Mar 1719 etter Nils Serkvesen på Sandvik i Fræna. Den Nils som er oppført som bruker på Sandvik i Hustad sogn ved FT-1701, er 53 år og altså f.ca. 1648. Det passer bra med alderen under manntallet i 1666 (avviket er ikke stort, og vi har sett at folkene stort sett hadde samme alder ved de tre manntallene i 1664, -65 og -66). Denne Nils er i 1701 oppført med sønnen Ole på 7 år. I skiftet etter Nils av 1719 er nettopp sønnen Ole Nilsen (Rødal) formynder for to av døtrene, Anne og Inger. Og, det var altså slik at Nils Serkvesen Opdal var sønn av "Inger husquinde".

I skiftet etter Ole Serkvesen Asphol var ikke broren til stede, men var representert ved Nils A. Langli. Broren Nils var altså i live i 1709, men såpass langt unna Asphol at han ikke fant det mulig å komme seg dit (inn) en kald fedbruardag. Dette er selvsagt langt fra uomtvistelige bevis, og kun indisier på slektskap.

Sund

Serkve-navnet dukker opp under Ødegårder på skattemanntallene for Sunds otting i 1636 (Landskatt, Martini, Romsdal, 1636). Enken på Rød er oppført som skattepliktig bruker i årene 1631-35, men om Zerque Røe gifter seg med henne, eller en av hennes døtre er ikke godt å si. Det har heller ikke vært noen tidligere bruker å finne som dette kunne være enken etter, siden Rød ikke er oppført under ødegårder før 1630. Serkve skatter 1 ort på Rød i 1636, og vi finner ham der til og med Unionskatten 1641. Etter det er Hans oppført som bruker på Rød. Om han var en Serkvesønn - tja?

Nesset

Serkve Olsen Istad - Store Gussiås (ca 1695-1740). Ovenfor har vi sett ham som sønn av Ole Axelsen og Torbjørg Serkvesdatter Istad, og i følge MT-1701 var han født ca 1695. Vi møter ham igjen i tingretten (Tingprotokollen 1711-14, s122a): "Anno 1713 d: 30 januari blev det Almindelige Vaar, Sage og Skatte Ting holden paa den Gaard Skerslien udi Fanne Otting, overværende Kong: May: Foged Sr: Børge Eeg, og 8te Edsvorne laugretis mænd nemblig: Ole Løvesen Eidsætter, Sæmund Ottesen Jelsæt i stædet for Lasse Anders. Kortgaard, Sefre Torsen Gamel Sætter, Anders Andersen Nachen, Ole Olsen Aspholen, Knud Erichsen Nachen, Anders Aslachsen Ulleland, og Lars Justensen Kleve.
(Så motstående side) Fogden hafde indstefnt Serchvid Olsen Ista for begangne leyermaal med Mildri Lassesdatter Skale. Serchvid Olsen Ista mødte for rætte tillige med paa qvindfolchitz veigne hendis fader Knud Skalde, og begge bekiendte den begangne forseelse, hvor for fogden paastoed at de efter loven burde at betale bøter og derpaa begierte domb, som afsagt blev. Efterdi Serchvid Olsen Ista saa vel som paa Mildri Lassesdatters veigne hendis fader Knud Skalde iche fragaar anbemeldte forseelse af de samptlig inciterede at være begangne, altsaa tilfindes de efter loven, Serchvid Olsen at bøde 12 rixdr: og Mildri Lassesdatter 6 rixdr: alt inden tid og adfærd efter loven. Sagde de iche har egted hinanden, hvor om til forn blev kiendt paa Sommertinget.-"

Den siste setningen kan tyde på at de har varslet sommertinget om at ekteskap var på gang, så da spørs det om fødselen skjedde allerede i 1712 (da Serqve kun var 17 år). Det er mulig de giftet seg senere og etter hvert havnet på Store Gussiås, og i så fall kan det være enkemannen Serkve Olsen Gussiås som gifter seg i 1732 med Marthe Knudsdatter i følge kirkeboka for Veøy. Bygdeboka for Nesset sier at det er skifte etter Serkve Olsen Gussiås av mai 1740, men dette er ikke funnet da det dessverre er mangler i de skannede skifteprotokollene frem til august dette året. Serkve sies å ha etterlatt seg sønnene Johan og Anders, samt døtrene Lukris og Helle. Det helt spesielle jentenavnet Lukris/Lukretie bringer med seg en mulig kobling til Mork-gården på Hjelset, og Midthaug-gården i Osen.

Det er Johan Serkvesen som tar over på Store Gussiås etter faren, han får bøkselbrev i 1743. På samme tid utsteder samme Johan et bøkselbrev til Elling Iversen på et halvt spann i "Scherset" (Skjerset?), datert 19 Nov 1742 og utstedt av Johan Serkvesen Istad. Tinglysningen foregikk på gården Torvik for Gjemnes Tinglag på Nordmøre 04 Feb 1743. Hvordan denne eiendelen i Skjerset ved Kvernesfjorden har havnet hos Johan er ikke kjent. Og hvorfor kalles han Istad på et tidspunkt da han skulle ha overtatt innpå Gussiåsen etter farens død?

Det finnes også en dramatisk og sørgelig skjebne som gjelder en annen Serkve i Nesset. Han er nevnt i en tingsak referert i Fogderegnskapet av 1677: "Olle Gamsgrøe for hand slept 1 fattig fremmed vandfør Nøgen Staekils dreng ved Naffn Serquer fra sig udi kull och frost, och iche hielp hamem till Neste gaard, huor fore hand bleff døed Marcken Mellem dem och Neste Gaard. Tildømbt att bøde 8te Øretug och 13 merker. Penge - 7 Rixdaller".

Vestnes

Anne Serkvesdatter Rekdal møter vi en tingsak referert i Fogderegnskapet av 1677: "Knud Iffuersen Rechedals Konne: Anne Zerquersdatter for 2 smaller (sauer?) hun staall fra Niels och Olle ibid. Till dømbt Bøder 8te Øretuger och 13 merker ehr Penge - 7 Rixdaller".

I Romsdal lensregnskap av 1606-07 (bilde 7) under "Kronens Sager" finner vi følgende referert fra rettsapparatet: "Oluff Serquersønn for hand giorde sinn grandis Dreng bloduide. Pendinge --- 4 Dlr:". Det er ikke angitt gårdsnavn på Ole, ei heller på nabogården der den stakkars drengen holdt til, men jeg tror Ole må være hjemmehørende i Vestnes. Det baseres på at sakene foran (se foregående side, etter Hjelvik) gjelder Lid, Øverås, Sylte, Nerum (Nerem), Frostad, Rekdal, Øffuerdall (Øverstedal?) og Linsett. Etter denne kommer altså saken mot Ole Serkvesen og så sak mot Anders på Aas. Alle disse er gårder på Vestnes, og da hører nok også Serkvesønnen til der i ottingen.

Er det noe slektskap mellom Ole og Anne i Vestnes? Tja, det er 70 år mellom de to refererte dommene, så kanskje Anne er et barnebarn av Ole? Det får bare stå åpent inntil videre. Serkve-navnet er såpass uvanlig at man kan lure på om Ole Serkvesen i Vestnes kanskje var samme person som 16-17 år tidligere bøkslet Lille Mork i Volda (se nedenfor), og som i mellomtiden hadde flyttet på seg - litt nordover og inn i vårt område. Dette er også noe som må få stå åpent.

Sunnmøre, Volda?

I Trondheims lensregnskap av 1590-91 (bilde 3), under "Elsetter guotz paa Sundmør och Romsdalenn" er det ført gårdbøksel for Ole Serkvesen på Lille Mork: "Oluff Serquersønn: bygt lidenn Mørck som er 1 vogh fisch ÿ Landschÿldt, och gaff ÿ første tage: Daler --- 6 : 2 ort". I margen er det notert at det ikke finnes slik inntekt for foregående år, og det er mulig at Lille Mork er ny-oppført nå på deler av Elgeseter gods sin eiendom i området. Mork-gårder er det flere av, men betegnelsene Lille og Store Mork fører oss vel til Volda? I Fanne er det snakk om øvre og nedre Mork - men ikke lille.

Takk til Svein Arnolf Bjørndal, Oslo, for innspill og diskusjon om de to Ole Serkvesen som nevnes i regnskapene fra 1590 og 1606.